Litt røsking, anyone?

Sofi Oksanen. Smak på navnet. Sofi. Oksanen. Finsk. Kvinne. Sær. Brutal, kanskje? Ærlig. Hun skriver om "kvinneting", og de ubehagelige sidene ved det å være kvinne sitter ofte i førersetet. Jeg leste henne for første gang for ett år siden, men ikke i riktig rekkefølge. "Utrensking" var den første, "Stalins kyr" den neste, og nå i vinterferien pløyde jeg gjennom "Baby Jane" (sitat fra en film, "Whatever happened to Baby Jane?" - tematikken blir tydeligere hvis du har sett filmen, selvfølgelig, uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Gå inn på imdb.com - eller se filmen). Omvendt rekkefølge, altså. Men etter jeg var ferdig med Baby Jane slo det meg at hun jo har en rød tråd i forfatterskapet sitt utenom "kvinnetråden". Tråden er RØSKING (mitt konsept).
"Baby Jane" røsket tak i underlivet mitt og vred rundt. Jeg kjente blodsmaken på leppene, jeg følte blåmerkene på rumpa, jeg vred meg i innbilte menstruasjonssmerter og levde meg inn i hovedpersonens kompliserte kjærlighetsforhold til den cooleste lesba i byen. Sex, lies and videotape må også ha vært en stor inspirasjon, bare i en homofil setting. Fantastisk, malende og ubehagelig.
"Stalins kyr", derimot, tok tak i mellomgulvet mitt og røsket tak. Jeg var vekselsvis kvalm, fascinert, kvalm igjen, og fascinert igjen. Oksanen behandler spiseforstyrrelser, tvangstanker, straffemetoder som kvinner utsetter seg selv for, vennskap, isolasjon, ensomhet og smerte på en måte som ikke forskjønnes på noe som helst vis. Noen av vennene mine sa de ble deprimerte av å lese henne. Jeg ble sulten - på mer.
"Utrensking" røsker tak i hjernen din og utfordrer alle moralske og etiske grenser du måtte ha i forhold til kvinnesalg (om enn ikke direkte), misbruk, fordommer, etnisk rensking, sosiale skiller, hemmeligheter, familiebånd og mer. Forfatteren øser av en livsvisdom man ikke skulle tro fantes hos en så ung kvinne, og får meg til å lure på hvor hun kommer fra? Jeg vet ingenting om Oksanen selv, annet enn at hun har vunnet diverse priser - men jeg har funnet min tråd.
Sofi Oksanen er ubehagelig direkte, og jeg tenker ofte på bøkene hennes, og har lyst til å lese dem igjen. Som hos Ola Bauer faller jeg tydeligvis for det ubehagelige. Hva skal jeg si? Jeg anbefaler henne på det sterkeste hvis du vil bli røska litt opp i. Vi har det jo så godt her i landet - kanskje trenger vi å bli minnet på at folk er forskjellige. Toleranse, har jeg lært av Oksanen. Smerte og aksept. Hvis det kan fungere som en slags anbefaling...?

Vurderingskriterier i norsk

Jeg innser at som norsklærer må man evaluere tre elementer fler (minst) enn noe annet fag, og vi kan aldri få nok av vurderingskriterier. Elevene lurer stadig på hvordan vi tenker, vi som er de store dommerne, og kolleger er konstant redde for å være for "snille" eller for "strenge". Man kan synes hva man vil om det, men gode kriterier, for egen og elevenes del, er aldri noen ulempe. I den forbindelse har jeg lagt ut vurderingskriterier på dropbox som dere kan nyte godt av her. Det er bare å trykke på lenken under, klippe, lime, låne, laste ned og bruke av hjertens lyst! Kriteriene er basert på sensorskjemaer fra Udir, Læreplanen (K07) og gamle kolleger ved Elvebakken VGS. Merk: kriteriene er generelle, og ikke alle kriteriene duger i enhver vurderingssituasjon, men de gir deg noen ord og vendinger for å skille mellom de forskjellige karakterene og hva de er forventet å mestre.
Enjoy!

http://db.tt/YQP5zZYU

http://db.tt/Fknw5YFR

Ola Bauer - en pioner og et råskinn.

Dette innlegget skal brukes til å anbefale Ola Bauer til interesserte lesere i det ganske land. Jeg må si at han er en opplevelse om du er 15, 35 eller 55 - eller eldre. Uten å diskriminere noen tror jeg han er sett på som en mennenes forfatter, litt som John Fante og Jack Kerouack, men det burde ikke ekskludere oss jentene, tvert imot. "Opprørsk" og "antiautoritær" er ord NRK bruker om ham, og nekrologen hans, skrevet av Espen Haavardsholm, omtaler en mann som ikke ville høre om hvor spennende liv han hadde hatt. Men det er helt klart, særlig når en ser på de fire romanene om Tom; Hestehodetåken, Svartefot, Magenta og Forløperen, at Bauer er et interessant bekjentskap. Jeg har ikke inkludert Bauer på dannelseslista til elevene, men anbefaler ham som en rå leseropplevelse, ord uten filter, sanselig, provoserende, røff, seksuell, sinna og herlig!
Av og til undrer det meg at ikke Bauer har slått mer gjennom enn det han har, særlig utenfor Norges grenser. Det er noe europeisk over stilen til Tom, mye av settingen er i helt andre land enn Norge, og Bauer selv reiste og bodde store deler av livet sitt utenfor Norges grenser. Men kanskje det er nettopp dette ufiltrerte som gjør at Bauer ikke leses. Er han for kvalmende, for uspiselig, til tider? Kanskje Bauer selv vender ryggen til leseren, slik at man må slite for å komme inn til materien. Når han skriver om unggutten Tom, hvis far er litt for involvert med nazistene, og hvis mor er psyksisk syk, er det noe som minner meg om Bjørneboe. Bauer svinger pisken over selvgode, resignerte og alt for komfortable nordmenn som sitter på hver sin tue og fordømmer andre. Samtidig sier han at det finnes andre verdier i livet enn boklig lærdom, og at det er verdt å tenke annerledes på elever som ikke passer inn i A4-normen. Tematikken er mangslungen og prosaen er fantastitsk. Språket gnistrer og rister, og det er ikke mulig å gå fra denne forfatteren uberørt. Det er ikke rart Per Petterson har blitt inspirert av Bauer, bare hør på åpningssetningen fra "Hestehodetåken" fra 1992: "Munken kom inn i Toms liv like etter krigen, og Tom fikk en bulk som aldri ble banket ut igjen."
Det står for meg at Ola Bauer er forfatteren jeg aldri kan bli, men så gjerne vil være. Jeg vil være gutten med denne råskapen i seg, den unge mannen med språket i sin makt, med de korthuggede og symboltette setningene, han som reiser uten frykt og skriver uten filter. Jeg vil rett og slett slå et slag for at folk skal begynne å lese Ola Bauer igjen. Kom igjen, folkens - denne mannen er på et bibliotek nær deg!

Dannelsesliste til elevene!

Elevene mine i VG# SSP etterlyste en liste med verker som man "måtte lese for å kunne omtale seg selv som dannet". Det var jo en forespørsel jeg hadde stor sympati for, og med hjelp fra kolleger, meg selv, lærebøker mm har jeg forsøkt. Denne listen er foreløpig publisert til elevene mine - kommenter gjerne. Hvem er glemt? Hvilke verker hører ikke hjemme her?

DANNELSESLISTE MODERNE NORSK LITTERATUR.

Hvilke verker/forfattere må/bør du ha lest i norsk litteratur for å kunne kalle deg dannet? (høyst subjektiv, men status som norsklærer teller - dessuten har jeg spurt andre kolleger også!). Du kan gjerne lese mer av alle nevnte forfattere - og du kan gjerne lese andre.

ROMANER OG SKUESPILL:

Ludvig Holberg - Jeppe paa Bierget og Erasmus Montanus.

Camilla Collett - Amtmandens Døttre.

Bjørnstjerne Bjørnson - Faderen (novelle) og Synnøve Solbakken

Henrik Ibsen - Peer Gynt og Et Dukkehjem (alt!)
Amalie Skram - Forraadt
Knut Hamsun - Markens Grøde, Sult og Pan (alt!))
Arne Garborg - Bondestudentar
Hans E. Kinck - Krakkjen
Sigrid Undset - Kristin Lavransdatter
Olav Duun - Menneske og Maktene
Aksel Sandemose - En Flyktning krysser sitt spor
Sigurd Hoel - Syndere i sommersol
Tarjei Vesaas - Isslottet, Fuglane og Det ror og ror (dikt) (alt!)
Jens Bjørneboe - Jonas og Haiene
Johan Borgen - Lillelord-trilogien
Agnar Mykle - Sangen om den røde rubin
Axel Jensen - Line
Torborg Nedreaas - Av måneskinn gror ingenting
Kjell Askildsen - Heretter følger jeg deg helt hjem (novellesamling)
Dag Solstad - Gymnaslærer Pedersens beretning om den store vekkelsen som hjemsøkte vårt land (alt!)
Herbjørg Wassmo - Dinas Bok
Knut Faldbakken - Insektsommer
Lars Saabye Christensen - Beatles
Tove Nilsen - Skyskraperengler
Gerd Brantenberg - Egalias døtre
Anne Karin Elstad - Folket på Innhaug (romanserie)
Ingvar Ambjørnsen - Hvite Niggere
Kjartan Fløgstad - Dalen Portland
Jan Kjærstad - Homo Falsus
Ragnar Hovland - Sveve over vatna
Bjørg Vik - Nødrop fra en myk sofa
Jon Fosse - Andvake
Frode Grytten - Bikubesong
Roy Jacobsen - Seierherrene
Erik Fosnes Hansen - Beretninger om beskyttelse
Merete Morken Andersen - Hav av tid
Jostein Gaarder - Sofies verden
Karl Ove Knausgård - Ute av verden (alt!)
Linn Ullmann - Før du våkner
Gunnhild Øyehaug - Vente, blinke
Vigdis Hjorth - Hjulskift
Beate Grimsrud - Det fins grenser for hva jeg ikke forstår (noveller)
Per Petterson - Ut og stjæle hester
Erlend Loe - Tatt av kvinnen
Hanne Ørstavik - Kjærlighet
Tore Renberg - Kompani Orheim
Jan Wiese - Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede
Tor Åge Bringsværd - Web

LYRIKK (lyrikere er dt ofte lurt å lese mer av, men jeg har plukket ut berømte tekster som er betegnende for norskhet/periodetypiske/spesielt vakre)

Henrik Wergeland - Til min Gyldenlak

Johan Sebastian Welhaven - Digtets Aand

Aasmund Olavsson Vinje - Nordmannen

Sigbjørn Obstfelder - Jeg Ser

Olaf Bull - Metope
Rudolf Nilsen - Storby-Nat
Arnulf Øverland - Du må ikke sove og Kristendommen - den tiende landeplage (tale).
Nordahl Grieg - Til Ungdommen
Halldis Moren Vesaas - Ord over grind
Gunvor Hofmo - Det er ingen hverdag mer
Olav H. Hauge - Det er den draumen
Astrid Hjertenæs Andersen - Hestene står i regnet
Paal Brekke - Morgen
Inger Hagerup - Mauren
Alf Prøysen - Romjulsdrøm
Hans Børli - Junikveld
Rolf Jacobsen - Landskap med gravemaskiner

Jan Erik Vold - Tale til loffen

Eldrid Lunden - Ser ei kvinne
Stein Mehren - Jeg holder ditt hode
Tor Ulven - Jeg faller og faller
Tor Jonsson - Norsk kjærleikssong
Cathrine Grøndahl - Fødeavdelingen

ANNET
Norrøn litteratur: Voluspå, Soga om Gunnlaug Ormstunge og norrøn mytologi/den norrøne skapelsesberetningen. Kanskje er det også lurt å lese Snorre.
Folkeeventyr, særlig de om Askeladden.