Øve kortsvar før eksamen?

Her er det et opplegg jeg skal kjøre med VG3 i morgen som forberedelse til eksamen - pensum og korttekst i ett. Kjempegod øving for elevene!

Kortsvarsoppgaver

Svaret bør ikke være lengre enn ca. 250 ord.

Oppgave 1.

Bruk Jan Erik Volds dikt ”God dag! Jeg er et dikt” til å formulere postmodernismens og nyenkelhetens ideer, og gjør greie for hvilken funksjon de språklige bildene har i diktet.

God dag! Jeg er et dikt

Jeg er et dikt.
Kom skal jeg ta deg i hånden
og leie deg fram
like trygt som man leier
gamle damer og blinde
over gaten.
Hvordan står det til?
Svømmer vildanden fremdeles stille?
Og dei gamle fjell i syningom
er de alltid eins å sjå?
Ingen master på toppen?
Ingen hull i siden?
og i vatnet leikar fisken
med annan fisk
og elsket er landet
som mor av sønn? det var bra.
Da kan vi gå videre.

Fra Kykkelipi (1969)

Oppgave 2.

Les ”La det norske språket få dø ut” av Meisen (Aftenposten 07.04.2008) og kommenter den sentrale argumentasjonen ved hjelp av begreper fra retorikken. Kommenter Meisens hovedsyn.

Flere mener at det er viktig å verne det norske språket mot engelsk innflytelse. Jeg ser derimot helst at det norske språket dør ut, og at vi går over til et større språk her på berget. Engelsk vil være mest nærliggende, men hvilket språk det blir, er for meg underordnet.

Selv om det sies at vi er gode i engelsk i Norge, så må vi se i øynene at vi alltid vil ha en hemsko i forhold til de som har engelsk som morsmål. Når man treffer på mer avansert engelsk, vil mange ha problemer med å forstå de små, men ofte viktige, nyansene i språket. Det er en stor ulempe for oss i en verden der landegrenser spiller mindre og mindre rolle.

Internasjonal handel, kultur, politikk og vitenskap er områder der kommunikasjonen ofte foregår på engelsk. Hadde det ikke vært en økonomisk og kulturell gevinst i å ha en befolkning med et vidt utbredt språk som morsmål?

Lenge har norske studenter fått et hardt møte med sine første lærebøker på engelsk. Gjennom digitale læremidler kommer dette møtet nå allerede på videregående skole, om ikke før. Som lektor opplever jeg språkproblemet når jeg tar i bruk digitale læremidler i mine klasser. Utviklingen innen dette området går så fort at det er fåfengt å tro at man skal rekke å oversette det man bruker. Elevene må tidlig kunne tilegne seg mye kunnskap ved hjelp av det engelske språket for å ha tilgang til like gode læremidler som sine engelsktalende, fremtidige konkurrenter.

Man standardiserer på en rekke områder i verden, men språket, vårt kanskje viktigste redskap, vil man beholde i en rekke varianter med alle de problemene og den ineffektiviteten det fører med seg. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor. Kan noen opplyse meg? 

Oppgave 3.

Tolk diktet av Olav H. Hauge og pek på sentrale virkemidler.

Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

- Olav H. Hauge –

Frå “Dropar i austavind”, 1966.

Oppgave 4.

Reklame for suppe fra Toro, henta fra UNICEF-magasinet nr. 3/2011. UNICEF er

FN sin hjelpeorganisasjon for barn.

Hvordan blir etos, logos og patos brukt i denne sammensatte teksten?

Kommentar

Du skal skrive en sammenhengende tekst på ca. 250 ord. Du skal si noe om

samspillet mellom tekst og bilde, og vise at du forstår hvordan avsenderen prøver å

overbevise ved å bruke appellformene etos, patos og logos.

Oppgave 5.

Les utdraget fra sprakrad.no om rettskrivingsreformen av 1938 og kommenter hvorfor rettskrivingsreformen forårsaket mye debatt. På hvilken måte er denne debatten fremdeles aktuell i dag?

Stortinget gjorde i 1934 vedtak om at det skulle nedsetjast ei departemental nemnd som skulle kome med framlegg om «1. ei tilnærming på norsk folkemålsgrunn mellom dei to måla i rettskriving, ordformer og bøyingsformer, 2. ei avgrensing av dei mange dobbeltformene (obligatoriske – valfrie) som no finst i båe måla». Kyrkje- og undervisningsdepartementet nedsette så eit utval med desse medlemmene:
Bokmål: professor Ragnvald Iversen (formann), forfattar Johan Bojer, stortingsmann Gustav Natvig-Pedersen.
Nynorsk: professor Arne Bergsgård, folkehøgskulestyrar Martin Birkeland, professor Halvdan Koth.
Nemnda leverte tilråding i 1935. Innstillinga vart gjord offentleg 8. januar 1936. Reaksjonane var sterke på begge sider. Både Noregs Mållag og riksmålsrørsla sette ned utval til å vurdere framlegga. Nemnda frå Noregs Mållag avviste i det store og heile framlegget som altfor tilnærmingsvennleg. Riksmålsutvalet gjekk klart imot den stillinga som talemålet til folkefleirtalet hadde fått i framlegget.
På grunnlag av desse og andre merknader utarbeidde nemnda og departementet ei tilleggstilråding. I nynorsk vart til dømes i-former tekne inn att som sideformer.
Den nye rettskrivinga vart vedteken av Stortinget i 1937 med 112 mot 37 røyster og tok til å gjelde hausten 1938. Mange av dei radikale formene frå 1917 vart no hovudformer. Tanken var at dei skulle byggje bru mellom bokmål og nynorsk.