Suggestion for reading contemporary British and American authors on VG3

This list is, again, very subjective and open for critique, but in my opinion this is a good list to present to average and above average students at the VG3-level (6th form college/A-level students).

List over British and American contemporary authors (marked with an asterix * means the authors are considered “easier” reads, either where language and content matter are conserned):

 British female authors:

Carol Birch

A.S. Byatt

Marian Keyes *

Doris Lessing

Kate Moss *

Edna O’Brien

Arundhati Roy

Zadie Smith

Muriel Spark

Joanna Trollope

Fay Weldon *

Contemporary British male authors:

Martin Amis

Julian Barnes

Roddy Doyle *

Mark Haddon *

Alan Hollinghurst

Nick Hornby *

Kazuo Ishiguro

Ian McEwan

Salman Rushdie

Irving Welsh *

See: http://www.amazon.com/15-Best-Contemporary-British-Novels/lm/1LY9AH2PBRQLY

for more tips on which novels to choose

Contemporary American female authors:

Tracy Chevalier *

Sandra Cisneros

Joan Didion

Alice Hoffman

Siri Hustvedt

Sue Monk Kidd *

Jhumpa Lahiri

Toni Morrison

Joyce Carol Oates

Alice Sebold

Donna Tartt

Alice Walker

See: http://www.wrl.org/books-and-reading/adults/100-contemporary-american-women-fiction-writers

for more tips on authirs and novels

Contemporary American male authors:

Paul Auster

Don DeLillo

Junot Diaz

Dave Eggers *

Jonathan Safran Foer

Jonathan Franzen

John Irving *

Cormack McCarthy

Chuck Palahniuk

Phillip Roth

David Foster Wallace

En liten liste over ting som forbløffer meg (før det kommer mer matnyttige skolesaker):

1. At ABB oppgir å ha lest 15000 timer Wikipedia som sin utdanning. Det bør kan hende skremme en hver gjennomsnittlig konservativ lærer, iallfall - for ikke å snakke om elever/studenter. Kunnskap tilgjengelig for alle betyr ikke nødvendigvis at kunnskapen benyttes på intendert måte.
2. Hunger Games. Hva skal vi lære av filmen? At det er greit for oss å heie på Katniss som om vi ser på et  reality show samtidig som filmen kritiserer et realitykonsept? Toppen på selvmotsigelse. Og da har jeg ikke en gang NEVNT at barn og unge slaktes for fote i en slags fortsatt straff etter noe som skjedde for leeeenge siden. Mer logisk ville det vel vært å ha dette som preventiv effekt? Men da sliter jeg - trusselen om hva som kan skje er vel verre enn det som skjer? Konklusjon: jeg får ikke Hunger Games til å henge på greip. Men underholdende er det jammen!
3. En videreføring fra forrige punkt: jeg kommer ALDRI til å forstå at videospill som promoverer dreping er underholdning. Kall det strategi alt dere vil. Mortal Kombat, spillet fra min ungdom, kanskje - fordi det så åpenbart er tegneserie? Men militærspill, ungdomsgjenger som denger hverandre i hjæl og bilspill som oppfordrer deg til drive by shootings eller grisebanking? Jeg er ikke helt der, altså.
4. At Venstre plutselig skal samarbeide med Høyre. Det er mange som sier til meg at det ikke er noe rart, men jeg synes fremdeles det er ulogisk. Og det er ikke bare fordi de er motpoler retningsvis. Takk og lov at de ikke vil samarbeide med FrP, iallfall. Jeg stemmer uansett ikke på noen av dem, så egentlig burde jeg vel ikke bry meg.
5. At en meddommer i en rettssak har uttalt seg om den tiltalte på sosiale medier og trodd at ingen kom til å få snusen i det? Og når de andre i retten spør om han noensinne har uttalt seg om den tiltalte, så sier han nei? Til alle dere der ute som tror at Facebook, blogger, Twitter og annet er privat - trust no one!