Hvorfor ikke leke litt?

Nylundmetoden.
Stasjonsundervisning er brukt med hell på barnetrinnet noen år nå, og stadig flere skoler (inklusive min datters, og den min søster arbeider på) benytter metoden med stort hell. Elevene liker det, lærerne liker det, og det virker som om læringsutbyttet er stort. Jeg tenkte;
HVORFOR IKKE PRØVE DETTE PÅ VG3??? Eller 1/2? Videregåendeelever må jo også kunne sette pris på litt variasjon og lek i oppgaveløsing?
Oppgavene under er ment for flere økter. Stasjonene skal bestå av fire pulter satt sammen, og når de skriver skal de bruke evernote eller googledocs, slik at hvem sin PC vi bruker er irrelevant. Hver stasjon skal ikke vare lenger enn 20 minutter, og enten kan man ta en økt med 4-5 stasjoner hver gang, eller flere på rappen. Her er med andre ord opplegg for flere UKER med moro :-)
Jeg må laminere og gjøre en del forarbeid, men hei. Videoer om språkhistorie har jeg allerede spilt inn og lagt på YouTube (det samme har en god kollega, Ingunn Kjøl Wiig) som et resultat av litt lefling med "flipped classroom"/ omvendtundervisning forrige skoleår. Mye av forarbeidet er altså gjort, og tatt i betraktning av at undervisningen nå vil gå som en lek (?) er jo ekstraarbeidet i oppstartfasen verdt det. Kryss fingrene - oppdatering følger om et par uker.

Stasjonsundervisning:

• Lese høyt for lærer og gjenfortell teksten/hovedbudskapet.
• LØKO – brett og brikker (oppstykkete dikt?). Finn tre metaforer og symboler i diktet?
• PC-stasjon – se en video om språkhistorie
• Skrivestasjon – svar på tre av seks spørsmål etter valg, for hånd
• Lese for seg selv, noveller.
• Tegn en reklame for sjokolade med ordene X, X og X.
• Skriv til bildet (3 bilder).
• PC – reklamer/goanimate
• Lag en minipresentasjon av en av følgende forfattere:
• Lage oppgaver til andre om …
• Nynorsk
• Ordtak – hva slags ordtak kan du? Mim et ordtak for de andre på gruppa.
• Tegn en vits/lag en tegneserie.
• Sitater – hvem har sagt hva, tror du?
• Finn perioden – plasser riktige periodetypiske trekk og forfattere i rett periode.
• Kommaregler/ortografi 
• Skriv logg – hva har du lært? (felles for alle etter økta)

Bon voyage!

How about that US election?

Courtesy of a colleague and the Guardian newspaper, here's a guide to understanding the election for your English class:

THE US ELECTIONS

(www.guardian.co.uk and http://50.19.132.105/teacher-resources/10955/US-Elections-Explainer)

When are the US presidential elections?
They are going to be held on 6 November, 2012. The United States (US) elections are always held on the Tuesday after the first Monday in November.

Why should I care? 
Some would say the president of the US is the most powerful person on earth - and whoever gets the job has a lot of influence across the whole world. The president makes decisions about how the US is run and how it works with other countries. Many people know Barack Obama is president of the US, even those who don't know much about politics.

How often are presidential elections held?
Every four years. The last election was in 2008 which is when Barack Obama became the US's 44th president and also the first African American to be elected as president.

Who are people voting for this time?

In the US there are only two main political parties: The Democrats and the Republicans. So the fight is between the Democrat's choice and current president Barack Obama with Joe Biden as his vice president or 'running mate' (in the US elections the would be presidents and vice presidents always run together as a team) and the Republican's choice of Mitt Romney with Paul Ryan as his running mate. The two parties are often symbolised by animals – with the Democrats symbolised as a donkey and the Republicans as an elephant. The origin of these symbols goes back to cartoons in the 19^th century but now democrats say the donkey is smart and brave and Republicans say the elephant is strong and dignified.

How did the candidates get chosen to run for the job of president?
Earlier this year each state in the US plus the District of Columbia (the official name of Washington DC, the US capital) had its primary elections - in some states these are called caucuses - to decide who would stand for the presidential elections.

How do US elections work?
It's slightly complicated. When US citizens vote for who they want to be president on 6 November  officially they are actually voting for people called electors in their state or district who say they will back this particular candidate. There are 538 electors all together, each of the US's 50 states (plus the District of Columbia) is given a certain number depending on how many people live in the state. Of course everyone finds out who is going to be the president after the US elections in November, but officially the president doesn't get the job until the electors meet and cast their votes on the first Monday after the second Wednesday in December after the election (this time round that's 17 December). The first candidate to claim 270 electoral votes becomes the president. 

Can anyone be president of the US?
In theory yes but there are some rules. They must be born in the US, be at least 35 years old and have lived in the US for at least 14 years.

Can Barack Obama be president again?
Yes he can, if he gets voted in. US presidents are allowed to do serve two terms – that is be voted in for two four year stints as president. So if Barack Obama gets the job this will be his last term. He won't be able to stand for election in 2016.

What can you tell me about Mitt Romney?
He is 65 years old and has five children and has been married to his wife Ann (who he calls his secret weapon) for 40 years. He is a multimillionaire and a Mormon. Mormons are Christians but their religious and cultural group was founded in the US in the 1820s by Joseph Smith who claimed he had visions of an angel which told him where to dig up a mysterious book of golden plates inscribed with ancient writings.

How excited are the American people about this election?
They don’t seem particularly excited. This is a huge contrast to the situation this time four years ago when Barack Obama was first up for election. Record numbers of people turned out to vote for him in 2008 – in fact turnout was at levels not seen since women were given the vote in 1920. The whole world seemed to rejoice in the US voting for its first black president. However enthusiasm for Barack Obama has been shrinking. 

How will American citizens decide who to vote for?
Many Americans have already decided they are Republicans or Democrats so they already know who they are going to vote for. But a series of three live TV debates between Barack Obama and Mitt Romney will help some who aren’t so sure who to vote for, or wondering whether they will vote at all. The first of these TV debates was held on 3 October in Denver. A poll straight after the debate by US news service CNN had 67% of registered voters saying Romney had won the debate, while just 25% gave it to Obama. This doesn’t mean Romney has won the election but there have been years when these televised debates have swung voters - most notably the 2000 election between Democrat Al Gore and Republican George W Bush (Bush won). 

What are the big issues in the this election? 
Money is the big one. Like most of the world's countries, the US has money problems. So how to spend it and what to spend it on and tax are the big subjects. In the first TV debate the two candidates spent most of their time arguing over tax, jobs and healthcare. Barack Obama has expanded the healthcare system in the US to provide healthcare for many more people - now known as Obamacare. But Mitt Romney argues Obama has spent too much money recklessly. In the Denver debate he said he would apply a test to anything he is going to spend money on; “Is this project so important that I need to borrow money for China to do it?”. 

Skjema for vurdering?

Dette er neppe en ny oppfinnelse, men jeg synes at gode skjemaer både hjelper læreren å finne formuleringer når hun eller han skal begrunne karakterer, og greie for elevene å sette seg inn i når de skal forberede det s skal vurderes i. Noen hater skjemaer med intensitet, synes de er vanskelige å lese, og klarer ikke overføre kunnskapen som ligger i systematiske oppsatte kriterier.
Men faktum står - skjemaer kan gjøres kompliserte og vanskelige, men i vår bruk av dem må vi bestrebe oss på å lage oversikten så lettfattelig som mulig for eleven, og begrepene så konkrete som mulig for læreren, slo at nivådelingen blir klarere. Jeg opplever at vi har mange gode skjemaer på vurdering i skriftlig norsk, men få gode på muntlig. Dette skal jeg prøve å gjøre noe med både i norsk og engelsk, så her er det stor fare for publisering av flere skjemaer. For dem som vil ha påfyll mer umiddelbart publiserte jeg to skjemaer i norsk, skriftlig og muntlig, i februar i år. Inntil videre får de duge!

Who should you read of British and American contemporary authors?

List over British and American contemporary authors (marked with an asterix * means the authors are considered “easier” reads):

British female authors:

Carol Birch

A.S. Byatt

Marian Keyes *

Doris Lessing

Kate Moss *

Edna O’Brien

Arundhati Roy

Zadie Smith

Muriel Spark

Joanna Trollope

Fay Weldon *

Contemporary British male authors:

Martin Amis

Julian Barnes

Roddy Doyle *

Mark Haddon *

Alan Hollinghurst

Nick Hornby *

Kazuo Ishiguro

Ian McEwan

Salman Rushdie

Irving Welsh *

See: http://www.amazon.com/15-Best-Contemporary-British-Novels/lm/1LY9AH2PBRQLY

Contemporary American female authors:

Tracy Chevalier *

Sandra Cisneros

Joan Didion

Alice Hoffman

Siri Hustvedt

Sue Monk Kidd *

Jhumpa Lahiri

Toni Morrison

Joyce Carol Oates

Alice Sebold

Donna Tartt

Alice Walker

See: http://www.wrl.org/books-and-reading/adults/100-contemporary-american-women-fiction-writers

Contemporary American male authors:

Paul Auster

Don DeLillo

Junot Diaz

Dave Eggers *

Jonathan Safran Foer

Jonathan Franzen

John Irving *

Cormack McCarthy

Chuck Palahniuk

Phillip Roth

David Foster Wallace

Hva med året i år?

Bloggen har hatt sommerferie, men er på plass igjen. I år underviser jeg i engelsk, norsk og religion på VG3 og skriver lærebok i norsk for Samlaget/Fagbokforlaget. Alt i alt blir dette et krevende og interessant år. Men jeg fortsetter å legge ut opplegg og lister jevnlig gjennom året.

EKSAMENSØVING muntlig SSP VG3 NORSK!

Under ligger oppgaver vi på Sandivka VGS har gitt elever på SSP tidligere år - bruk dem gjerne som repetisjon og annen moro før eksamen braker løs!

TEMA 1: REALISME

Realismen som litterær retning i Norge kan spores tilbake til norrøn tid, men i moderne tid får den først sitt gjennombrudd rundt 1870. Ditt tema er realismen i dens ulike former fra gjennombruddet frem til i dag.

AKTUELLE KOMPETANSEMÅL

Mål 1  Problemstilling til tekster

·     begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

Mål 2   Argumentasjon i tekster

·     vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon

Mål 3   Adaptasjon

·   sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet

Mål 4   Retorikk    

·   analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken

Mål 5 Det moderne prosjektet

·   drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag

Mål 6 Bibliotekbruk

·    bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

VURDERINGSKRITERIER:

Faglig innhold

Over middels

Du viser forståelse for hva realistisk litteratur er, kan redegjøre nyansert for realismebegrepet og vise hvordan dette kommer til uttrykk i tekstene. Du kan drøfte hvilken funksjon litteraturen har, og hvordan dette speiler seg i skrivemåte og litterære virkemidler. Du viser at du kan utdype, problematisere og nyansere stoffet ved å bruke fagbegreper, samtidig som du legger frem stoffet på en selvstendig måte.

Middels

Du kan nevne typiske trekk ved ulike varianter av realistisk litteratur, uten å nyansere og problematisere. Du viser at du kjenner relevante forfatterskap og tekster, og kan til en viss grad sammenlikne disse. Det er manglende evne til selvstendighet og refleksjon som gjør at du presterer til middels og ikke over middels.

Under middels

Du kan i liten grad gjøre greie for hva som kjennetegner varianter av realistisk litteratur og hvordan dette kommer til uttrykk i tekstene du har lest, selv om du kjenner noen relevante forfattere.

TEMA 2: MODERNISMEN

Modernismen som litterær retning hadde sin forløper med Henrik Wergeland i første halvdel av 1800-tallet, men fikk først sitt gjennombrudd i Norge rundt 1890.  Ditt tema er modernismen fra dette gjennombruddet frem til i dag.

AKTUELLE KOMPETANSEMÅL

Mål 2a Tolking av modernistiske tekster

·       lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

Mål 2b Problemstilling til tekster

·       begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

Mål 4b Den modernistiske tradisjonen

·       gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag

Mål 3a Adaptasjon

·      sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet

Mål 3b Retorikk    

·      analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken

Mål 4g Bibliotekbruk

·      bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

VURDERINGSKRITERIER:

Faglig innhold

Over middels

Du viser forståelse for hva modernistisk litteratur er, kan redegjøre nyansert for modernismebegrepet og vise hvordan dette kommer til uttrykk i tekstene. Du kan drøfte hvilken funksjon litteraturen har, og hvordan dette speiler seg i skrivemåte og litterære virkemidler. Du viser at du kan utdype, problematisere og nyansere stoffet ved å bruke fagbegreper, samtidig som du legger frem stoffet på en selvstendig måte.

Middels

Du kan nevne typiske trekk ved ulike varianter av modernistisk litteratur, uten å nyansere og problematisere. Du viser at du kjenner relevante forfatterskap og tekster, og kan til en viss grad sammenlikne disse. Det er manglende evne til selvstendighet og refleksjon som gjør at du presterer til middels og ikke over middels.

Under middels

Du kan i liten grad gjøre greie for hva som kjennetegner varianter av modernistisk litteratur og hvordan dette kommer til uttrykk i tekstene du har lest, selv om du kjenner noen relevante forfattere.

TEMA 3: SPRÅKHISTORIE

Det unge, norske skriftspråket er et resultat av den nasjonale frigjøringen av Norge i 1814 og av de tanker som var fremherskende om nasjonsbygging og språklig identitet i 1800-tallets Europa. Ditt tema er språkdebatt og språkpolitikk i Norge fra ca. 1800 frem til i dag.

AKTUELLE KOMPETANSEMÅL

Mål 3b Retorikk    

·      analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken

Mål 4a Det moderne prosjektet

·     drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag

Mål 4b Norsk språkdebatt

·      gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

Mål 4c Samisk språk og kultur

·      samtale om utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Mål 4d Nordiske språk

·      beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk

Mål 4g  Bibliotekbruk

·     bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

VURDERINGSKRITERIER:

Faglig innhold

Over middels

Du viser stor forståelse og selvstendighet når det gjelder forestillingen om det norske og for den betydning fornorskingslinjen har hatt i norsk språkhistorie de siste 200 år. Du har solide kunnskaper om de mest sentrale språkpolitiske og litterære aktørene, og presenterer de viktigste på en kritisk og reflektert måte. Du kan dokumentere hvordan språkutviklingen gjenspeiler seg i sentrale tekster og har en problematiserende og drøftende tilnærming.

Middels

Du har forståelse for hva forestillingen om det norske er og for hva fornorskingsbegrepet står for. Du gjør greit rede for aktører og argumenter, men trekker i liten utstrekning inn aktuelle tekster. Foredraget ditt er forholdsvis strukturert, men du greier i mindre grad å problematisere og drøfte aktører og argumenter på en kritisk og selvstendig måte.

Under middels

Du viser liten forståelse for hva forestillingen om det norske er og for hva fornorskingslinjen står for, og har svake kunnskaper om aktører og argumenter.  Du trekker ikke inn sentrale tekster og greier ikke å drøfte eller problematisere innholdet. 

TEMA 4: NORSK TALEMÅL

Norsk talemål har mange varianter, og Norge står i en særstilling når det gjelder talemålets stilling og status. Ditt tema er utviklingen av norske talemål og særpreg ved de ulike talemålsvariantene.

AKTUELLE KOMPETANSEMÅL

Mål 3b Retorikk    

·      analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken

Mål 4b Norsk språkdebatt

·      gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

Mål 4d Nordiske språk

·      beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk

Mål 4f  Norsk talemål

·       gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter

Mål 4g Bibliotekbruk

·       bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

VURDERINGSKRITERIER:

Faglig innhold

Over middels

Du har solide kunnskaper om de norske talemålsvariantene, og du har godt kjennskap til hvordan vi deler inn dialektene og hvilke målmerker vi bruker til å heimfeste dem. Du viser forståelse og selvstendighet i forhold til dagens talemålssituasjon, og er i stand til å problematisere og drøfte internasjonal innflytelse på det norske talemålet. Du viser at du kan utdype, problematisere og nyansere stoffet ved å bruke fagbegreper på en selvstendig måte og ved å trekke inn tekster som belyser talemålsutviklingen.

Middels

Du har god oversikt over de norske talemålsvariantene. Du peker på sentrale trekk ved de norske dialektene og kan identifisere og gjøre rede for de viktigste målmerkene. Du har generell oversikt over dagens talemålssituasjon, men viser liten selvstendighet i forhold til vurdering av talemålutviklingen. Foredraget ditt er forholdsvis strukturert, men du greier i mindre grad å drøfte begrepene på en kritisk, reflektert og selvstendig måte. Du trekker i liten utstrekning inn tekster som kan belyse talemålsutviklingen.

Under middels

Du har svake kunnskaper om norske dialekter og de målmerkene vi bruker for å heimfeste dem. Du viser manglende forståelse for variasjonen i dagens talemålssituasjon, og er ikke i stand til å reflektere over talemålsutviklingen. Du kjenner ikke til tekster som kan belyse utviklingen. Foredraget er ustrukturert, og du greier ikke å drøfte eller problematisere innholdet.