Eksamenstid!

Ja, da var eksamenstrekket i skriftlig overstått, og veldig mange av mine elever kom opp i sidemål. Her i Bærum er det som regel nynorsk, så førstkommende mandag må brukes til nynorskundervisning. Ike noe grunnleggende - mer sånn "hva kan vi gjøre av lure triks rett før det gjelder"-type undervisning! Jeg skal troppe opp med Vaffelhjarte og Tonje Glimmerdal, vi skal lese og bruke ordbok. Det finnes ingen snarveier til god flyt, men jeg er positiv i den forstand at Frode Grytten skriver en temmelig annerledes nynorsk enn Gunnhild Øyehag og Maria Parr. Alt er ikke lov, men hvis jeg kan få de flotte eleven mine til å skjønne at sidemål ikke er en heksekunst skal jeg være lykkelig!
Ønsk oss lykke til?

Øve kortsvar før eksamen?

Her er det et opplegg jeg skal kjøre med VG3 i morgen som forberedelse til eksamen - pensum og korttekst i ett. Kjempegod øving for elevene!

Kortsvarsoppgaver

Svaret bør ikke være lengre enn ca. 250 ord.

Oppgave 1.

Bruk Jan Erik Volds dikt ”God dag! Jeg er et dikt” til å formulere postmodernismens og nyenkelhetens ideer, og gjør greie for hvilken funksjon de språklige bildene har i diktet.

God dag! Jeg er et dikt

Jeg er et dikt.
Kom skal jeg ta deg i hånden
og leie deg fram
like trygt som man leier
gamle damer og blinde
over gaten.
Hvordan står det til?
Svømmer vildanden fremdeles stille?
Og dei gamle fjell i syningom
er de alltid eins å sjå?
Ingen master på toppen?
Ingen hull i siden?
og i vatnet leikar fisken
med annan fisk
og elsket er landet
som mor av sønn? det var bra.
Da kan vi gå videre.

Fra Kykkelipi (1969)

Oppgave 2.

Les ”La det norske språket få dø ut” av Meisen (Aftenposten 07.04.2008) og kommenter den sentrale argumentasjonen ved hjelp av begreper fra retorikken. Kommenter Meisens hovedsyn.

Flere mener at det er viktig å verne det norske språket mot engelsk innflytelse. Jeg ser derimot helst at det norske språket dør ut, og at vi går over til et større språk her på berget. Engelsk vil være mest nærliggende, men hvilket språk det blir, er for meg underordnet.

Selv om det sies at vi er gode i engelsk i Norge, så må vi se i øynene at vi alltid vil ha en hemsko i forhold til de som har engelsk som morsmål. Når man treffer på mer avansert engelsk, vil mange ha problemer med å forstå de små, men ofte viktige, nyansene i språket. Det er en stor ulempe for oss i en verden der landegrenser spiller mindre og mindre rolle.

Internasjonal handel, kultur, politikk og vitenskap er områder der kommunikasjonen ofte foregår på engelsk. Hadde det ikke vært en økonomisk og kulturell gevinst i å ha en befolkning med et vidt utbredt språk som morsmål?

Lenge har norske studenter fått et hardt møte med sine første lærebøker på engelsk. Gjennom digitale læremidler kommer dette møtet nå allerede på videregående skole, om ikke før. Som lektor opplever jeg språkproblemet når jeg tar i bruk digitale læremidler i mine klasser. Utviklingen innen dette området går så fort at det er fåfengt å tro at man skal rekke å oversette det man bruker. Elevene må tidlig kunne tilegne seg mye kunnskap ved hjelp av det engelske språket for å ha tilgang til like gode læremidler som sine engelsktalende, fremtidige konkurrenter.

Man standardiserer på en rekke områder i verden, men språket, vårt kanskje viktigste redskap, vil man beholde i en rekke varianter med alle de problemene og den ineffektiviteten det fører med seg. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor. Kan noen opplyse meg? 

Oppgave 3.

Tolk diktet av Olav H. Hauge og pek på sentrale virkemidler.

Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

- Olav H. Hauge –

Frå “Dropar i austavind”, 1966.

Oppgave 4.

Reklame for suppe fra Toro, henta fra UNICEF-magasinet nr. 3/2011. UNICEF er

FN sin hjelpeorganisasjon for barn.

Hvordan blir etos, logos og patos brukt i denne sammensatte teksten?

Kommentar

Du skal skrive en sammenhengende tekst på ca. 250 ord. Du skal si noe om

samspillet mellom tekst og bilde, og vise at du forstår hvordan avsenderen prøver å

overbevise ved å bruke appellformene etos, patos og logos.

Oppgave 5.

Les utdraget fra sprakrad.no om rettskrivingsreformen av 1938 og kommenter hvorfor rettskrivingsreformen forårsaket mye debatt. På hvilken måte er denne debatten fremdeles aktuell i dag?

Stortinget gjorde i 1934 vedtak om at det skulle nedsetjast ei departemental nemnd som skulle kome med framlegg om «1. ei tilnærming på norsk folkemålsgrunn mellom dei to måla i rettskriving, ordformer og bøyingsformer, 2. ei avgrensing av dei mange dobbeltformene (obligatoriske – valfrie) som no finst i båe måla». Kyrkje- og undervisningsdepartementet nedsette så eit utval med desse medlemmene:
Bokmål: professor Ragnvald Iversen (formann), forfattar Johan Bojer, stortingsmann Gustav Natvig-Pedersen.
Nynorsk: professor Arne Bergsgård, folkehøgskulestyrar Martin Birkeland, professor Halvdan Koth.
Nemnda leverte tilråding i 1935. Innstillinga vart gjord offentleg 8. januar 1936. Reaksjonane var sterke på begge sider. Både Noregs Mållag og riksmålsrørsla sette ned utval til å vurdere framlegga. Nemnda frå Noregs Mållag avviste i det store og heile framlegget som altfor tilnærmingsvennleg. Riksmålsutvalet gjekk klart imot den stillinga som talemålet til folkefleirtalet hadde fått i framlegget.
På grunnlag av desse og andre merknader utarbeidde nemnda og departementet ei tilleggstilråding. I nynorsk vart til dømes i-former tekne inn att som sideformer.
Den nye rettskrivinga vart vedteken av Stortinget i 1937 med 112 mot 37 røyster og tok til å gjelde hausten 1938. Mange av dei radikale formene frå 1917 vart no hovudformer. Tanken var at dei skulle byggje bru mellom bokmål og nynorsk.

Romananalyse til nytte og underholdning.

Dagens innlegg handler om en av mine favorittmåter å få elevene til og kose seg med romaner på. Jeg gir gjerne hele grupper samme roman og forteller dem at jeg vil de skal diskutere handling (kort), personer, sted og tematikk. Dessuten, som et ekstra C-moment vil jeg høre om såkalte "evige temaer". Dette har vi jobbet med i den nåværende klassen min fra og til over to år. Med evige temaer mener vi krig og fred og død og liv og sånn - elementer som har opptatt menneskene til alle minnelige tider.

Som et eksempel kan jeg bruke romanen "Hoggerne" av Roy Jacobsen. Uvegerlig tar alle elevene annerledesheten til sjefshoggeren og biter seg merke i at det evige temaet i romanen ikke nødvendigvis er krigen, eller døden - men ensomhet og menneskelig isolasjon, forårsaket av annerledeshet. Dette er et tema unge mennesker identifiserer seg sterkt med, og til tross for at tematikken på overflaten er noe som kan synes både kjedelig og intetsigende har jeg ALLTID en smarting som åpner boka opp for de andre i gruppa. Gjennom mer eller mindre uformell samtale rundt stikkordene ovenfor beveger en strukturert diskusjon seg over i en skikkelig god samtale - og elevene går ut av klasserommet med gode karakterer OG en god leseropplevelse. Når jeg spør klassen i dag, hva de husker best fra de to siste årene, drar mange frem nettopp denne romanen.

Hvordan få ungdom til å lese? Ikke ved å ikke snakke om det de har lest, iallfall. Og ikke ved å undervurdere dem ved å gi dem underholdningsromaner og krim. 9 av 10 får utvidet horisonten sin kraftig, og merker det selv. Da gir lesing en følelse av mestring, mye fordi det er de likeverdige som hjelper dem til innsikt. Og det er morsomt! I disse eksamenstider hvor alt er så alvorlig må jeg minne meg selv på hvor morsomt dette faget og denne jobben er. Morsomt!

Modernisme for VG3 - fint no på tampen!

1: Les Jan Erik Vold sin “Stor allegori” i heile klassen – læraren styrer. Ha gjerne jazzmusikk i bakgrunnen, eller la diktaren lese sjølv. 

2: Prøv og sett avsnitta i rett rekkjefølgje, basert på minnet deira frå opplesinga:

A: bordflaten overstrødd med papir, det er ennå mye til du skal ha med, du skriver og skriver, “ett kvarter igjen”, å legge ved denne rotete kladden nytter ikke, nå går det så det spruter, mange har levert og andre holder på, du er skjelven i skrittet men skriver på, damene sender deg skottende blikk, du er het i ansiktet, eksamensformannen har sett på klokken, “tiden er ute, alle må levere”.

B: brusopptrekker – og kladdearkene deles ut, innføringsarkene, matpakken og Soloflasken ligger i veska ved foten av pulten, og konvolutten med årets oppgaver, forseglet, sprettes av eksamensformannen og gis til de halvgamle damer og herrer som slike dager tjener en ekstra penge ved siden av pensjonen (tenker en seg), det er de som deler ut oppgavene, arket lander også på din pult. Fort, var oppgavene fine eller ei?

C: – Damene går rundt og samler inn besvarelser men det tar ennå litt tid, vet du, eksamensformalia, du kan ennå tøye det ut etpar minutter, noen napper i arket, du blir sint, må bare se igjennom må se igjennom. Så er det bare deg igjen, nå vil de ikke vente lenger. Og du gir fra deg alt, lettet tross alt, det meste kom med, glad for at det er over, det kunne gått bedre, det kunne gått verre, det meste kom med. Ja.

D: Å dø er som en eksamensdag forestiller jeg meg – en har forberedt seg lenge, vet hva som er pensum, har fått lest det meste (men kanskje ikke alt), kommer på skolen, forlest eller uthvilt, finner sin plass, har penal med spissede blyanter, viskelær (vanlig og blekk-), fyllepenn, kulepenn, kanskje lommekniv (eller barberblad, blyantspisser), fargeblyanter (rød, blå), linjal hva mer?

E: En slurk til av Soloen, en titt rundt i rommet for å se hvordan det står til, og så, med lettleselig skrift, oppgaven føres inn. Du har god eller dårlig tid, du har mye eller lite å skrive, dette går bra eller mindre bra, du føler det – og tiden er blitt knapp, skriften hurtigere nå, stoff som ikke kom på i kladden skal også med, “en time igjen” var lenge siden, armbåndsuret ligger på pultlokket stilt etter tidssignalet i morges,

F: – og du har dagen for deg, 6 timer, 9 timer, 12 timer, du tygger på blyanten og tenker, velger oppgave og setter opp punkter, disponerer stoffet og lager en kladd, morgenen gått. Du tar en skive og en slurk Solo mens du ser gjennom det du har skrevet, føyer til et par nye punkter med kulepenn – er du fornøyd? En luftetur nå, litt corny preik med han som følger deg ut, og du har timer igjen til å føre inn. 

3: Lag eit rollespel kor gruppa spelar rollene de finn i diktet. Dei som ikkje får roller kan være underteksten til personane i dramatiseringa og si kva dei tenkjer medan eksamenen held på. Rollespelet kan filmast av læraren og leggast ut pånettet?

4: Kommenter teiknsetjinga i diktet. Kva gjer den alternative bruken med tempoet når ein les diktet? Kva kan tempoet ha med eksperimentering og gjere? Snakk om dette i klassen.

5: Kva trur de tema for diktet er? Finn eitt tema som de grunngjev med bruk av teksteksempel frå diktet og det de veit om 60- og 70-talet i Noreg.

Skriveoppgåver:

1: Finn eit bilete eller eit klipp frå filmen “Apokalypse no!” Les diktet “Vi snakkar aldri om Vietnam, du og eg” av Tor Obrestad høgt for kvarandre, to og to. På kva måte har desse to tekstane lik tematikk men ulik form? Kva legg du mest merke til av verkemiddel i dei forskjellige sjangrane?

2: Kva veit du om den politiske situasjonen i verda på 1960-talet? Korleis var Noreg involverte i det som hendte? Skriv ein informativ tekst som kan publiserast på nettet.

3: Kva for symbol og metaforar finn du i Tor Obrestad sitt dikt? Lag ein teikneserie eller ein photostory basert på symbolikken i teksten.

4: Skriv ein fullstendig analyse av Tor Obrestad sitt dikt. Teksten din skal evaluerast etter følgjande kriteriene for vurdering som du kan finn på udir.no.